fredag 17. april 2015

Digital skole


 

Det som er viktig for å kunne løfte skolens digitale kompetanse. Er at skolen må ha en eget IKT-plan. Målene i K-06 er ikke for hvert årstrinn, men etter 2., 4. og 7.årstrinn. Målene er omfattende og kan være generelle slik dem står formulert. Det er da viktig å bryte ned målene etter hvert årstrinn og laget lokale varianter der vi har brukt kompetansemålene etter K-06 i tillegg til læringsmål.
Skolen har også sett på hvilke programvare og hvilke ferdigheter vi mener er viktig at elevene skal kunne for hvert årstrinn. Lærerne synes dette har vært positivt, og forslag på programmer er med på å hjelpe til i planleggingen av progresjonen. IKT-målene er implementert i fagene, og det er derfor også viktig å trekke disse ut, og lage en egen plan for IKT.

Når det arbeides med lokal læreplan, er det viktig at lærere inkluderes for å sikre bedre forankring.  Skolelederen må være bevisst på gjennomføringen og prosessen videre.

Hvis skole skal utvikle seg i digitale ferdigheter, må den først finne ut hvor den er og hvor vi vil. I tillegg finnes verktøyet SkoleMentor som er rettet mot skolens ledelse, for å reflektere i ledergruppen og/eller med et utvalg lærere kan se på styrker og svakheter ved skolen knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Og få anbefalinger for videre arbeid.
Vi har ikke tatt dette verktøyet i brukt på vår skole men verktøyet ville nok ført til større bevissthet for skolen på de områder skolen burde utvikle/forbedre seg på.

 

Kompetent skoleledelse med fokus på IKT er viktig. Har vi iledelsen kunnskap nok til å si om skolen er kompetent innen IKT? Vet vi i ledelsen når vi er kompetent nok på IKT?

Nilsen, N O sier i boka Kompetent skoleledelse (Andreassen, Irgens og Skaalvik 2010) at skoleleders kompetanse er en avgjørende faktor for å få til god utvikling.

Skoleleder må selv ha god kompetanse for å drive god skoleutvikling. Det vil det si at en skoleledelsen må/bør ha god IKT-kompetanse selv for å utvikle god IKT ferdigheter på skolen. Dersom skoleledelsen ikke har denne kompetansen, er det da viktig at det brukes resurspersoner som innehar IKT ferdigheter. Hvis det ikke finnes lokalt personer med denne kompetansen, må det da hentes hjelp utenfra?  Her mener jeg at det som er like viktig er at skolelederen også må ha klare mål og visjoner for hva en ønsker å få til innen IKT. Dette må kunne videreformidles formidles til lærere som skal kunne utvikle sin undervisning ved bruk av digitale ferdigheter. Hvis man en plan for hvilke ferdigheter elevene skal kunne etter endt grunnskolen, så har man også en plan for hvordan lærerne skal/bør kunne for å drive undervisning.
 
Spørsmål til ettertanke.
Men hvilken kompetanse/ferdigheter er det viktig at lærerne kan? Er grunnleggende digitale ferdigheter nok? Er god faglig kompetanse nok i det faget en skal undervise i?


torsdag 16. april 2015

IPAD GIR ELEVENE LESEGLEDE OG LESELYST



 

Her på Silsand barneskole avd. Småslettan har jeg fra høsten 2013 innført IPad i gjennomføringen av «Ny Start».

«Ny Start» er et intensivt og individuelt tilpasset undervisningsopplegg som legger stor vekt på å gi elevene leseglede og leselyst. «Ny Start» er rettet mot elever med forsinket leseutvikling. Metoden beskrives i et hefte som er laget av (Liv Engen og Anne Britt Andreassen 2007)

Erfaringene fra «Ny Start» viser at elever med lese- og skrivevansker har svært godt utbytte av undervisning etter metoder som bygger på prinsippene til (artikkel av J. Frost i Spesialpedagogikk 9/2005).

Skolen vår har drevet med «Ny Start» siden 2011, men med lettlestbøker, ordkort, spill m.m. Kursene varte i 12 uker.

Jeg fortsatte dette arbeidet da jeg startet som inspektør i 2013, men innførte for IPad som verktøy for å stimulere til leseglede og leselyst.

Som Nils Ole sier, er de digitale grunnleggende ferdigheter en brobrygger for de andre grunnleggende ferdigheter.

 Jeg oppdaget straks at mine 8 elever hadde større motivasjon til å komme ut av klassen for å øve på lesing og skriving  når jeg brukte IPed'en som verktøy.  Elevene fikk lese på IPad’en, løste oppgaver som var relevant for deres utfordringer i forhold til å lese og skrive.

Det gikk ikke lang tid for det gikk rykter i klassene om at elevene som var ute av klassen fikk spille når de var sammen med Roger. Det dem fikk øve på var lese, skrive, høyfrekvente ord, skj-lyder, diftonger m.m.
Det er blitt status å komme ut for å øve.
 
"Ny Start" er for elever fra 2.-4. trinn og vi øver i 20-30 minutter hver dag.
Dette er et veldig bra tiltak som lærerne i klassene sier at vi aldri må slutte med.
Kursene er på 12 uker og jeg gjennomfører opp til 3 kurs i løpet av skoleåret.
Hvis elevene ikke kommer videre etter kurs 2 eller 3, blir de henvist videre i systemet. Målet er at dem skal komme fortest mulig tilbake til klassen, og dette virker.
Vi har oppnådd veldig gode resultater gjennom "Ny Start"
 
Jeg har også kjøpt inn 6 IPed som nå brukes på en stasjon i stasjonsundervisningen. Lærerne har fått opplæring av meg og har samlet appene etter vanskelighetsgrad. Dem brukes fra 1.-4. trinn. Dette har også vært en suksess i klassene.  Kjempemotiverende for elevene å løyse oppgaver på IPed.